• Favereau
    • KERN bih. -IG b. -ioù sommet (de la tête...), souv. tonsure, trémie, & cimier, pièce de (fond de) coiffe.
  • Devri
    • (anatomie) Vertex, sommet de la tête.
    • plur. korn
  • Glosbe
    • fond
    • pointe
    • sommet
    • sommet de la tête
    • tonsure
    • trémie
    • cime
  • Geriadur ar skiantoù hag an teknikoù – Brezhoneg21Brezhoneg21
    • kern : sommet
    • kern : trémie

    • kern b. skoaz. : acromion
    • kern b. penn ar spilhenn. : apophyse styloïde du péroné
    • kern b. ilin. : olécrane
    • kern b. ar padelleg. : pointe de la rotule
    • kern b. ar galon. : pointe du cœur
    • kern b. ar fri. : pointe du nez
    • kern b. ar galon. : sommet du cœur
    • kern b. ar skevent. : sommet du poumon
    • kern b. ar garregenn. : sommet du rocher
    • kern b. an askorn kroazell. : sommet du sacrum
    • kern b.-ioù, lein g.-où, pennlein g.-où, renn g.-où, uc'had g.-où, barr g.-où : sommet
    • kern g. -ioù : sommet, crête
    • kern (kerndaleg) b. -ioù : sommet (pyramide)
    • kern b. -ioù : sommet (cône, ...)
    • kern b. -ioù un eor : diamant d'une ancre
    • kern g. -ioù : sommet (pyramide, &)
  • Termofis
    • Agriculture kern | f. | kernioù | trémie (contenant)
    • Céramique kern pirometrek | m. | kernoù pirometrek, kernioù pirometrek | cône pyrométrique
    • Mathématiques kern | f. | kernioù | sommet (cône)
    • Physique kern ur wagenn | f. | crête d'onde
    • Religion   kern | f. | kernioù | tonsure 2. Dre ast. Takadig kelc'hiek touzet war penn ul lean.