• Favereau
    • SQUELETTE skeledenn f. -, popul. (surn.) ESKELED m. -, appr. (& fig. pers.) RELEGENN f. - (cf. relegoù), (ambulant) ANKOÙ (KRIGNET) m., (cf. sac'h eskern, sklosenn carcasse...).
  • Glosbe
    • atel
    • skeledenn
    • ankoù
    • korf-eskern
    • Skeledenn
  • Dictionnaire des sciences et des techniques – Brezhoneg21Brezhoneg21
    • squelette : korf-eskern
    • squelette : skeledenn
    • squelette : framm-eskern
    • squelette : skeledenn
    • squelette : skeledenn
    • squelette calcaire : skeledenn vaenrazek
    • squelette carboné : skeledenn garbon
    • squelette cellulaire : skeledenn kellig
    • squelette cellulaire : skeledenn gelligel
    • squelette dermique : skeledenn dermel
    • squelette macromoléculaire : skeledenn vakromolekulel
    • squelette osseux : skeledenn askornek
  • Termofis
    • Médecine radiographie du squelette | radiografenn ar skeledenn, skinskeudenn ar skeledenn | b.
    •   squelette | skeledenn | b. | skeledennoù 1. Hollad an eskern a ya d'ober framm korf ar mellkeineged.
    • squelette externe | skeledenn diavaez | b. | skeledennoù diavaez
    • squelette interne | skeledenn diabarzh | b. | skeledennoù diabarzh